Olavsfrontalet

Olavsfrontalets eldste historie er ikke kjent, men maleriet kom til København fra Trondheim i 1691og ble gitt tilbake til Nidarosdomen i 1930. Siden Nidaros var et betydelig senter i høymiddelalderen, er det nærliggende å tro at frontalet ble laget der i tiden rundt 1320-30. Noe av malingen, særlig i nedre del, er fra nyere tid og preges av mistolkning av en rekke detaljer. Dette er blitt korrigert i vår rekonstruksjon.

Etter at frontalet var plassert i Nidarosdomen, førte klimaet til at maling løsnet. Under en konservering i 1984-87 på Universitetets Oldsaksamling i Oslo ble frontalets konstruksjon, materialbruk og maleteknikk kartlagt. Denne undersøkelsen har dannet grunnlaget for gjennomføringen av rekonstruksjonen.

Klikk på bildet for å se Olavsfrontalet i stort format!

Til toppen av siden

Hva frontalets bilder forteller

I likhet med mange av frontalene har også Olavsfrontalet ett stort midtfelt i full høyde og seks mindre sidefelt . På hver side av midtfeltet er det en horisontal frise med fremstillinger av de fire evangelistsymbolene: løven (Markus), engelen (Matteus), ørnen (Johannes) og oksen (Lukas).

Fire billedfelter over og under denne frisen viser begivenhetene som la grunnlaget for Olavs helgenstatus. Disse skal leses nedenfra og opp, og begynner på venstre side.

Før slaget fikk Olav høre at lendmennene hadde til hensikt å gå til kamp mot ham. Snorre beretter: "Da tok kongen mange mark sølv og ga dem til en bonde og sa så: ’Dette sølvet skal du ta vare på og dele det ut siden. Du skal gi noe til kirkene og noe til prestene og noe til de fattige, og du skal gi det for de menns liv og sjel som faller i kampen og kjemper mot oss.’ Bonden svarte: ’Jeg skal vel gi dette sølvet til sjelefrelse for Deres menn, konge?’ Da svarte kongen: ’Dette sølvet skal du gi for de menns sjel som går med bøndene i kampen og faller for våpnene til våre menn, men de menn som følger oss i kampen og faller der, de og vi skal bli frelst alle sammen’."

Klikk på bildet for å se det i stort format!

Til toppen av siden

Vi ser den sovende kongen og Olavs bevæpnede menn, som har blikket rettet mot en himmelsk åpenbaring. En av mennene varsler hæren ved å blåse i et bukkehorn. Snorre forteller: "Han syntes han så en høy stige og gikk oppover den opp i luften så langt at himmelen åpnet seg, og så langt nådde stigen.

’Jeg var kommet på det øverste trinnet,’ sa han (til Finn Arnesson), ’da du vekte meg.’ Finn svarte: ’Jeg synes ikke denne drømmen er så god som du visst synes. Jeg tror dette varsler at du skal dø, dersom det da var noe annet enn søvnørske som kom over deg.’"

Klikk på bildet for å se det i stort format!

Til toppen av siden

Bildet gjengir alle detaljer i Snorres fortelling: "I det samme vendte kongen seg mot Kalv og frendene hans, og Kalvs frender ga Olav banesår…Torstein Knarresmed hogg til kong Olav med øksa, og det hogget kom i venstre beinet ovenfor kneet. Finn Arnesson drepte straks Torstein. Da kongen fikk det såret, lente han seg opp til en stein og kastet sverdet og ba Gud hjelpe seg.

Nå stakk Tore Hund til ham med spydet. Stikket gikk inn neden under brynjen og opp i maven. Da hogg Kalv til ham, og det hogget kom utenpå halsen på venstre side. Folk er ikke enige om hva det var for en Kalv som ga kongen det såret. Disse tre sårene var det kong Olav døde av."

Klikk på bildet for å se det i stort format!

Til toppen av siden

Snorre forteller om undrene som hendte etter kongens død, blant annet sier han: "Biskop Grimkjel var til stede da kong Olavs kiste ble lukket opp; det var en herlig duft av den. Så blottet biskopen kongens ansikt, og hans utseende var ikke på noen måte forandret, han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. …"

Bildet viser erklæringen av Olav som helgen. En biskop stenker den døde kongen med vievann, mens en annen salver ham med olje. Han ligger skrinlagt, og hodet med kronen hviler på en mønstret pute. Han har korslagte armer, synlige sår og er iført et lendeklede. Likheten med gjengivelser av den døde Kristus er neppe tilfeldig.

Klikk på bildet for å se det i stort format!

Til toppen av siden

Evangelistsymbolene: Løven (Markus), engelen (Matteus), ørnen (Johannes) og oksen (Lukas). Vanligvis brukes disse symbolene til Kristusfremstillinger.

Når de opptrer på dette frontalet, vitner de om at Evangeliet fikk sitt rotfeste i Norge gjennom Olavs martyrium forsterker inntrykket av helgenkongens unike stilling i samtiden.

Klikk på et av bildene for å se dem i stort format!